Monday, June 25, 2012

Den Pragmatiske Vendingen

Jeg sitter og forbereder et motlegg til et innlegg som filosof John Lundstøl skal holde lørdag 30.06.12 på Eydehavn seminaret, et forum for mangfold og presisjon. Det er femte år Lundstøl arrangerer dette seminaret som avholdes på Eydehavn. Det er ikke enkelt å forberede et motinnlegg til innlegg som ennå ikke er holdt. Men jeg har behov for å være forberedt, særlig når jeg skal holde et motinnlegg til et innlegg holdt av en av Norges største filosofer.


John Lundstøl (foto: Kaare T. Pettersen)
Lundstøl skal snakke om Richard J. Bernsteins bok The Pragmatic Turn som kom ut i 2010. Bernstein har skrevet om og vært opptatt av pragmatisme siden han skrev sin dr.gradsavhandling om John Dewey i 1950 årene. Det er ingen lett bok å lese og jeg har nå jobbet meg gjennom den tre ganger. Når jeg sier jobbet med boken, så mener jeg virkelig at det å lese er en jobb. Boken ser ikke ut nå med alle notatene mine på hver side. Så nå vet jeg hva boken handler om, men jeg vet ikke hva Lundstøl skal si, og dermed vet jeg egentlig ikke hva jeg skal kommentere. Men jeg tenker at dersom jeg er forberedt i forhold til hva som er temaet, så får jeg gå på med full tyngde når jeg skal ha mitt motinnlegg.


Vi lærer spesielt godt av to former for erfaringer: overraskelser og skuffelser. Jeg har kjent Lundstøl i snart 20 år, og jeg tror aldri jeg har overrasket ham. Da gjenstår bare en mulighet. Mitt motinnlegg kan bli en gedigen skuffelse, men forhåpentligvis blir skuffelsen lærerikt. Da jeg holdt på med hovedfag i sosialt arbeid på 1990-tallet, hjalp Lundstøl meg med å oversette en tekst av Martin Heidegger som er utgitt med navnet "Platons Sannhetslære". Boken er en oversettelse fra tysk til norsk av Heideggers oversettelse fra gresk til tysk av Platons berømte hulelignelse. Heidegger har også kommentert hulelignelsen og begynner sin tekst med å si at vitenskapelig kunnskap bygger på vitenskapelige læresetninger. Kunnskapen som en tenker gir oss ligger derimot ikke i det tenkeren i det han eller hun sier, men i det usagte. Da jeg anser Lundstøl som en av Norges største tenkere, vil mitt motinnlegg ikke bare måtte fokusere på det han kommer med i sitt innlegg direkte til oss, men også på det usagte. Jeg må altså kommentere det han ikke sier men som likevel er tilstede. Som dere skjønner, dette blir ingen lett oppgave. At Lundstøl selv har bedt meg komme med dette motinnlegget tar jeg som et stort komplement. Men egentlig er det slik at alt jeg vet, som er av betydning, har jeg lært av Lundstøl. Det betyr kanskje at han allerede vet hva jeg kommer til å si.

Egil A. Wyller
Lundstøls innlegg handler om pragmatisme. At sosialt arbeid har røtter i pragmatisme er tydelig. Boken som det vises til heter "The Pragmatic Turn" ("Den Pragmatiske Vendingen"). Dersom jeg skal si noe om det usagte i Lundstøls innlegg, finner jeg et ledetråd i bokens tittel. Jeg tenker på selve "vendingen", som er et sentralt filosofisk uttrykk i Lundstøls mangfoldige og presise forfatterskap. Jeg stiller derfor spørsmålet "hvordan har Lundstøl beskrevet pragmatisme i lys av vendingen?" Jeg vil påstå at vendingen er blant annet et dannelses-prosjekt. Bøker skal leses og studeres, problemer skal møtes og løses, overraskelselser og skuffelser er det mer enn nok av i livet, og i alt dette skal vi kastes tilbake mot oss selv i selvrefleksjon. Overført på Platons hulelignelse kan vi si at vi tar alt dette med oss oppover i hulens bratte stigning. Lundstøls mentor i studietiden var Egil A. Wyller og Wyller har i sine skrifer om Platon kalt denne stigningen for Anabasis på gresk.

Etter å ha oppnådd innsikt, eller kanskje rettere sagt "sett lyset", utenfor hulens inngang, kommer selve vendingen. Platon skriver at vi må vende oss helt om når innsikt er oppnådd. Fra alt strevet som man opplever gjennom studier og selvrefleksjon må vi vende oss helt om til det sosiale og det praktiske. Det er nettopp via det sosiale og det praktiske vi følger veien nedover gjennom hulen igjen. Wyller kaller denne nedstigningen for Katabasis på gresk. Pragmatikken, som har fokus på det sosiale og det praktiske, kan brukes nederst i hulen i et politisk prosjekt (jfr Lundstøls  bok "Det Myndige Menneske") for å bekjempe illusjoner og ideal bilder, eller det vitenskapen kaller representasjoner.

Hvor finner vi Lundstøl i denne dannelsesreisen som Platon beskriver i hulelignelsen? Lundstøl har heldigvis en tendens til å finne oss lettere enn vi finner ham. Men dersom vi vil lete etter Lundstøl og finne han et sted, mener jeg det må være i det stedløse. Hvor er det stedløse? Jo, i selve vendingen. Det mest interessante med "den pragmatiske vendingen" er ikke det pragmatiske, men selve vendingen. Platon var også opptatt av denne vendingen og den dypeste beskrivelsen jeg har funnet om dette er i det som kalles den tredje hypotesen i Parmenides. Lundstøl har selv studert denne hypotesen inngående og jeg mener hans forståelse er sentral for å forstå hans livslange prosjekt kalt "det myndige menneske".

Jeg vil påstå at vendingens betydning har utfordret mange tankere siden Platon skrev om det 350 år f.kr., men det var først med Søren Kierkegaard at vendingen fikk en ny betydning gjennom det han kaller "Gjentagelsen" og "Øieblikket". Tilbake til spørsmålet: Hvor finner vi Lundstøl? Jo, vi finner ham i gjentagelsen og i øyeblikket. Han er å finne på Eydehavnseminaret hvor han viser oss gjentagelsen og øyeblikket, hvor han selv befinner seg. Vi erfarer dette gjennom hans raushet, godhet, glede, innsikt, ærlighet og verdighet. Mens vi alle strever med å finne Lundstøl, er vi takknemlige for at det er han som finner oss.

Hvordan har Lundstøl så beskrevet pragmatismen i lys av vendingen? Det mener jeg kan beskrives i tre ord. Han har selv brukt disse tre ordene når han har beskrevet sin filosofkollega Hans Skjervheim (Lundsøl 1999). Jeg mener at de samme ordene passer også for Lundstøl, nemlig som "Etikker-i-Dialog".  Disse ordene ligger der også som en utfording til oss. Etikkeren er den praktiske vendingen og dialogen er den sosiale vendingen. Utfordringen ligger ikke bare i denne dobbelbevegelsen, men i det som ligger mellom etikkeren og dialogen, nemlig "i". Ordet "i" heter "se" på gresk og betyr opprinnelig "å bevege seg mot". "I" har med væren å gjøre, med det å eksistere. Pragmatisme har sin eksistensberettigelse i praksis og i det sosiale. Som Etikker-i-Dialog vil det være feil å begrense Lundstøls filosofi til pragmatisme, men i vår erfaringer, i bevegelsene vi foretar oss, kan vi finne spor av Lundstøls filosofi. Skal vi virkelige finne Lundstøls filosofi må vi våre å være i gentagelsen og i øyebelikket, og dette finner vi i vendingen. Derfor mener jeg at det viktige med "den pragmatiske vendingen" er ikke det pragmatiske men selve vendingen.
Kaare T. Pettersen

Eydehavn-seminaret 2012

Forum for mangfold og presisjon
Eydehavnseminaret feirer sitt 5-årsjubileum i år. For å gi rom for flere deltakere har vi i år flyttet seminaret til et gammelt herskapshus på Buøya. Huset ligger rett ved vannet med en fantastisk utsikt mot Tromøysund.

Program:
Torsdag 28. juni:      kl. 11 – 13:              Ankomst
                            kl. 13 – 15:              «Ulikhetens pris».
Tor Inge Romøren
«Ulikhetens pris.
Hvorfor likere fordeling er bedre for alle».
(Richard Wilkinson og Kate Pickett)


                            kl. 16 – 18:              Gruppearbeid.
Tema:
«Psykisk helse i lokalsamfunn - konsultasjon og/eller samarbeid»
Trine Lise Granli og Laila Granli Aamodt



Fredag 29. juni:        kl. 09 – 12:             EYDEHAVNFORELESNINGEN
«Angst og depresjon i Søren Kierkegaards tenkning og Edvard Munchs kunst»
Hans Herlof Grelland
«Tausheten og øyeblikket»


                                   kl. 16 – 18:              Gruppearbeid.
                                                        Tema:
«Hva vil det si å legge verdien av anerkjennelse til grunn i arbeid med mennesker?»
                                                        Janneke Q. van Ufford og Anne Brita Thorød


Lørdag 30. juni:        kl. 09 – 12:                 «Den pragmatiske vending – den
amerikanske arvens aktualitet»
John Lundstøl
Kommentarer: Kaare T. Pettersen
«The pragmatic turn» 
(Richard J. Bernstein)  

  • Tor Inge Romøren,  professor i medisin. Sosiolog. Er leder for senter for omsorgsforskning ved HiG.
  • Hans Grelland, professor i kvantekjemi ved UiA og filosof.
  • Laila Aamodt, hovedfag i sosialt arbeid og forfatter
  • Trine Lise Granli, Master i sykepleievitenskap. Avd.sjef tiltak eldre og funksjonshemmede, bydel Gamle Oslo.
  • Kaare T. Pettersen,  Phd. og førsteamanuensis i sosialt arbeid. HiØ.
  • Janneke Q. van Ufford, hovedfag i sosialt arbeid. Universitetslektor UiA
  • Anne Brita Thorød, hovedfag i sosialt arbeid. Førstelektor UiA.
  • John Lundstøl, professor i filosofi

No comments:

Post a Comment