 |
| Ved Hudson River og Verrazano Bridge som 14 åring |
Jeg
er født og oppvokst i USA, New York. Der bodde jeg fra 1954 til 1968.
Begge mine foreldre er norske og mitt barndomshjem var preget av at
foreldrene snakket norsk hjemme mens vi barna snakket engelsk. En
to-språklig barndom. Da vi flyttet til Norge, Arendal, i 1968, kunne
jeg verken lese eller skrive norsk. Jeg husker godt at jeg begynte i
8.klasse på Stinta Ungdomsskole, satt og leste norske Donald blader
mens de andre i klassen leste Sult av Knut Hamsun, Vildanden av Henrik
Ibsen og Is-slottet av Tarjei Vesaas. Det var ikke enkelt å føle seg
ekskludert pga manglende språkferdigheter. Jeg har stor medfølelse for
alle våre nye landsmenn som kommer til Norge uten å kunne det norske
språket. Det gjorde ikke språkopplæringen enklere at jeg måtte lære
nynorsk, gammel norsk og tysk samtidig som jeg strevde med bokmål.
 |
| På vei til Norge som 14-åring |
--------------------------------------------------------------
Dei to nærsynte
Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Ein gong
tretta to nærsynte mann, om kven som kunne sjå best. Til slutt blei dei enig om
at dei skulle møte foran tempelet neste dag, og så skulle dei få sja kven som
var mest gløggsynt. Like etter var ein av dei på veg til tempelet. Han skulle
lese kva som stod der i forveg. Nå han var næmer att døra, kunne han sjå at det
stod «til den berømmte mandarin».
Ein stund
etter at den fyrste hadde reist. Kom den andre til å få sjå kva som stod på
tavla. Han kunne sjå at det stod «Til den berømmte mandarin», men nå han
trykket seg selv enda att til døra, kunne han lese at det stod i smått skrift
«Fro skyldfolka hans».
Neste dag
stilla dei seg opp helt eller langt fro døra. Den fyrste kunne lese klart at
det stod «Til den berømmte mandarin», men det kunne den andra også lese, men
han la til «Fro skyldfolka hans». Det ville ikkje den andre gå med på, han
ville ikkje tro at han hadde lese meir enn ham. Når tretta dei enda verre enn
før. Til slutt spurde dei ein av prestinne hvist han ville avgjøre det. Men
presten sa at det stod ikkje noko tavel over ddøra, fordi dei hadde tatt ho inn
i tempelet kvelden før. Nå gjekka dei to
nærsynte kvar sin veg.
Karakter:
Ng (+).
Kommentar:
Du har forstått historien godt!
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
En beskrivelse av det huset
jeg kunne tenke meg å bygge.
Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Det huset
jeg kunne tenke meg å bygge ville være hva det heter på amerikansk «flat range,
early american style», altså et flat (lavt) hus som har en tidlig amerikansk
style. Det skulle være 2 soverom, arbeidsrom, hobbyrom, stue og kjøkken. Det er
veldig enkelt, men veldig flott. Det skulle være panel over alle veggene.
Kjøkken skulle også ha moderne utsyr.
Huset
skulle ligge høyt og skulle ha fin utsikt. Den skulle ligge sentralt også,
altså ikke for langt fra byen og ikke for langt fra sjøen eller skogen. Huset
skulle koste ca. kr. 200.000 alt i alt.
Karakter:
Lg.
Orden: G +
Kommentar:
Kunne du ikke gitt en mer detaljert beskrivelse av huset, Kåre?
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Fortell om en idrettsgren du liker.
Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Football er
en av de mest populære og fargerike amerikansk idrett. Millioner av mennesker
fuller gigantiske stadioer på høst week-ends for å se sammen spille mellom
mennene på hver sin 11-mann football lag. Det kan hende at over 100 000
mennesker kommer for å se på en kamp.
Football
utviklet seg fra rugby, en idrett spillt i England. Princeton og Rutgers
spillte det første spille mellom colleges på New Brunswick, N.J., på den 6.
nov. 1869. De brukte fotball (soccer) regeler. McGill University av Montreal,
Canada, innførte rugby football i USA i et spill med Harvard College på
Cambridge, Mass., i 1974. McGills menn overrasket Harvards lag med å løpe med
ballen og hive ballen. Harvard fortsatt med fotball (soccer) regeler. Men
Harvard likte dette nye løpene spill, og innførte det til Yale i 1875. Disse to
skolene da sluttet seg sammen med Princeton, Rutgers og Columbia i 1876 til å
spille rrugby football i det «American Intercollegiate Football Association».
Ved 1882, hadde lagene 11 spiller hver. Mennene brukte ingen utstoppinger eller
hjelmer.
Football
regler:
«The
Football», har et spist oval form. Den er ca. 12 inches lang og ca. 7 inches i
diameter i sentrum. Den er ofte kalt for «the pigskin». Ballen veier 14 eller
15 unser (en unse = 28,35 g.).
Banen, er
360 feet lang og 160 feet bred, og har hvite linjer som går over bredden av
banen, 5 meter fra hverandre. Den er kalt for «a gridiron». Mål linjene ligger
ca. 100 meter fra hverandre og ca. 10 meter fra enden av banen. To mål-staver,
20 feet høy, står på hver sin ende av banen. Det er 23 feet 4 inches fra hver
stav for college spill og 18 feet 6 inches i high-school og professional spill.
«The Team»,
har 11 menn, 7 på linja og 4 bak. Lingemennen innholder sentern, høyre og
venstre vakt, høyre og venstre «tackles», og høyre og venstre ender. Mennene
bak innholder «the quarterback», høyre og venstre «halfbacks», og «the
fullback».
Ballen ligger her
X X X X X X X
X
X X
X
Noen football formationer: |
O
O
O O O O
O O O O O
X X
X XB X X X
X
X X
X
B=her er ballen
5-4-2
Forsvar (O)
er for det
meste brukt mot T og delt T formatiner. Det har 5 mann på linja og 4
«linbackers», og to «safety men».
Delt-T
Offensiv (X)
er brukt av
high-school, college og professional lag. «The quarterback» kan løpe med
ballen, hive den eller gi den til an annen «back».
O
O
O
O O
O O
O O O O
X X
X X X
X X
X
X
X
X
6-2-2-1
Forsvar (O)
er mye
brukt mot det enkelte ving formation. Det har seks mann på linja, to «line
backers», to «half backs», og en «safety man».
Enkelt ving
Offensiv (X)
er sterk
for ende løper og «offtackle» løping spill. Det er mest brukt av «college
teams», med en lik eller ulik vekt linje.
X X X X X X X
X X
X Ulik vekt linje
X
X X X X X X X
X
X X Lik vekt linje
 |
|||||
 |
|||||
 |
|||||
O O O O
O O O
O O O O
X X
X X X
X X
X X |
|||
 |
|||
X X
4-3-4
Forsvar (O)
er brukt av
professional lag for å sette flere menn i bak-banen for å forsvare mot hiving.
Dette forsvaret setter bare fire menn på linja.
«Slot-T»
Offensiv (X)
er brukt av
professional lag. En «back» flytter inn i «the slot» eller «gap», som blir
laget når ende flytter ut bred som en «flanker». Denne figur viser en hiving
spill.
«Bowl
Games»
Spill Sted Når det
begynte
Cotton
Bowl Dallas, Tex. 1937
East-West San.Francisco, Calif. 1925
Gator
Bowl Jacksonville,
Fla. 1946
North-South Baltimore, Md. 1932
Knoxville,
Tenn. 1934
Birmingham, Ala. 1939
Orange
Bowl Miami, Fla. 1933
Sugar
Bowl New Orleans,
La. 1935
Sun
Bowl El Oaso,
Tex. 1936
Noen
berømte Fottball spillere og idrettstrenere:
Baugh,
«Sammy» Samuel (1914- ), Eckersall,
Walter H. (1887-1930), Four horsemen of Notre Dame» (Harry Stuhlreher, Jim
Crowley, Don Miller, Elmer Layden), Halas, George S. (1895- ),
Harmon, «Tom», Thomas (1919- ),
Haughton, Percy Duncan (1876-1924), Heffelfinger, «Pudge», William Walter
(1868-1954), Heisman, John William (1969-1936), Hutson, «Don», Donald
(1913- ), Nagurski, «Bronko»,
Bronislaw (1906- ).
Karakter:
Ng ¸.
Orden: M ¸.
Kommentar:
Prøv å unngå emner hvor du er avhengig av å blande inn amerikanske ord og
uttrykk. Jeg er redd mye av det du har fortalt er vanskelig å forstå for en som
ikke har kjennskap til sporten fra tidligere.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Gjør rede for ett eller flere av de problemene som
utviklingslandene har å stri med, og forklar hvordan de rike land i verden kan
hjelpe til med å løse problemene.
Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Utviklingslandene
har mange viktige problemer, men jeg skal bare skrive om et av de. Det er
utdannelse problemet.
De fleste
mennesker i utviklingslandene har svært lite utdannelse. Det er få så vit
forstålig, fordi de har lite med penger få å betale lærene med. Derfor må de
fleste mennesker slutte skolen tidlig i livet, for å gå ut og få arbeid. De
fleste av disse blir sysselsatt i jordbruk.
De rikere
land kan hjelpe med å gi et til skudd av kapital. Mann må væree forsiktig med å
gi disse landene for mye hjelp, fordi de kan bli avhengig av det slik at ikke
kan leve for seg selv, de trenger mer og mer støtte fra de rikere land. Hvist
et land skal hjelpe et utviklingsland, så er det best å gjøre det gjennom FN
eller gjennom andre internasjonale organisasjoner.
Norge har
gjørt mye for utviklingslandene. Den norske misjonen har vært i virksomhet i
100 år i utviklingsland. Norge driver bortimot tusen skoler i ulike slag. Norge
driver også en sjømannsskole i Ghana, og hjelper til med det skandinaviske
undervisnings-sykehus i Afrika. Et nordisk undervisningssentrum er under
oppbygging i Tanzania i Øst-Afrika. Danmark, Finland, Norga og Sverige
samarbeider om denne oppgaven.
Fredkorpsen
er også blitt et viktig hjelp til disse land. USA started dette. Menn og
kvinner med god utdannelse blir sendt ned til et av utviklingslandene, og
bruker det han har lært for å hjelpe andre. Norge har også begynt med
fredkorpset Uganda i Afrika.
Karakter:
Ng (+)
Orden: M.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Grov kjeft
Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Ein mann
skulle reisa med natt togaen fra Oslo til Bergen. Han spurde konductoren viss
han vill vokna ham om morgonen så at han kunne gå av ved Gold. Konductoren
sagde til ham «Eg sove tungt og er doven om morgonen». «Ikkje hør på kva eg
eier, men få meg av ved Gold». Mann la seg rolig ned til å sove. Han vokna
ikkje om morgonen før de kjem til Foss. Da fikk mannen tag i konductoren og
brukte ein fælt kjeft. Det kva ikkje ei fælt ord som ikkje han brukte, men
konductoren var like logn. «Kvordan kan du væra så rolig nå han bruker slik ein
fælt kjeft» spørja ein av ferda folka. «Dette er ingenting», sa konductoren,
«Du skulle ha høyrde han som eg hevda av ved Gold.»
Karakter:
Ng.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jostedalsrypa.
Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Då
svartedauden gjekk i Norge, daude alle folka i Jostedal av pesten. Bare ein
einaste lita jente ble igjen. Kyrane drog flokkevis over til nabo-soknet. Da
ingen eigamann kom og spurde etter dyrane, tok folk til å undres på om det var
noe galen på ferde i Jostedal. Noen menn drog dog opp dit, og overalt fant dei
utdaude garde og tomme hus. Langt om lenge fikk dei øye på den vesla jenta. Men
dog hun sjå mennesker, satte hun til skogs. Dei ropte på henne, men hun røma
bare dypere inn i skogen. Endeleg lykkast det å fanga henne. Hun var så vill og
sky som ein fugl, og derfor kalla dei henne Jostedalsrypa. Dei tok henne meg
seg til sin egden bygd, og der vokset hun opp sikket seg vel.
Karakter:
Lg.
Kommentar:
Dessverre!
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kjære «Gammel abonnent».
Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Du spurde i
avisa «kvifor skal folk drive idrett?» Mi mening på dette er at ungdommen idag
ikkje kan sitja roleg, dei må alltid ha noko å gjera, og idrett er just tingen
for dem. Hvis ungdommen idag skulle vere heime kvar einaste dag, så ville
foreldrene gå gælne.
Den gongen
du var ung og gjekk på ski, var det ikkje riktig at jenter skulle gå på ski,
dei skulle vere inne og hjelpa moren. Men idag er det like riktig at ei jente
går på ski som det er for ein gutt.
Det som du
sjå på Langåsen var ein gruppe ungdom som «orientærte». Dei skal prøve å gå fra
eit sted til eit annet med berre [bare] ein «visar» og kart, og så fort som
muleg.
Ungdommen
driv på med mykje rart i gymnastikksalen. Dei hopp og dei sprang, dei gjer
nesten alt muleg. Alle dei orda som du høyrde var berre [bare] uttrykk som
ungdommen bruk for dei forskjellige utsyr i salen.
Eg synest
at det er godt at ungdommen driv med idrett i sin fritid. Eg vonar [håpar] at
du gjer det same.
Karakter:
Ng.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Min mening
om pop
Norsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Jeg synes
at pop er en måtte som ungdom idag bruker for å uttrykke seg på. Det kan være
en form for demonsrasjon eller kjærlighet. Pop behøver ikke bare være musikk,
men det kan også være en form for tegning, altså pop-tegning («Pop-Art»).
Bildene skal vise dybde, eller det kan få enn til å se ting som ikke er der
engang. Jeg synes denne form for tegning er svært fint, men jeg kan ikke se det
samme for pop-musikk. Noen ganger kan det være fint å høre på, men stort-sett
liker jeg det ikke. Jeg liker Country og Western musikk mye bedre. Noen former
for pop kan være så vil at det går nesten ikke an å høre på det.
Personlig
kan jeg finne på mye annet enn å sitte og høre på pop. Pop har jo sine positive
sider også. Det lager mange yrker, som har mye å se. Det er ikke lett å spille
instrumenter så godt som mange popstjerner gjør. Det skal mye øving til.
Mange
ganger kan pop gå for langt. Jeg har hørt om at sangerne har kled av seg rett
foran publikumet under forestillingen. Det var også en pop-gruppe i England,
som slo alle instrumentene sine i stykker på slutten av forestillingen. Og det
var for flere hundre tusener av kroner. Noen ganger får jeg inntrykk av at folk
kommer til foretillingen får å hylle og rope, og ikke for å høre på de som
spiller.
Karakter:
Ng.
Kommentar:
Jeg synes denne besvarelsen viser framgang i språk og rettskrivning. Innholdet
er jo noe snaut.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Mjølk
Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
I mjølk
finst alle dei stoffane som kroppen treng. Mesteparten av mjølka er nok vatn,
men den innhaldar både fett, eggekvite og kullhydratar. Det finst også kalk og
vitaminar i mjølk.
Mjølka
spill ein stor rolle i matlagleg, og ein bruka mykja mjølk til drikk. Fløtt er
eit viktig mjøkeprodukt. Før i tida lot dei mjølka stå til fløtten steg opp, og
så skumma dei den av med ein skje.
Eit annet
mjølkeproddukt er ost. Når ein ysta blir ostestoffa i mjølka skilet fro mysa.
Av ostestoffa får ein dei kvite og gule ostene, men den brune osten er dampa in
av mysa.
Mjøkeproduksjonen
er noka av det viktigste i jordbruket, og mjølkeomsetningen gir arbeid og
forteneste til mange.
Karakter:
Lg.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Skog
Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Kvar dag er
det millioner av mennesker over heile verda som kjøper, les og kasta bort
aviser. Kvar einaste side i desse enorme mengdene av papir er kommet frå eit
tre. Dette er bare eit eksempel på kvoleis vi bruker skogene.
Eit viktig
produkt vi får av skogen er trematerialer. Dei fleste som bor i skogrike land,
bygger husa nesten heilt av tre, og i tropiske skogar tekker folk ofte taka med
blad frå tre. Også i strøk som ligg langt frå skogene, innhalder hus og andre
bygginger ein hel del treverk. Møbelfabrikkene bruker visse treslag, men
størsteparten går til tremasseprodduksjonen. Papirfabrikkene omdanner tremasse
til papir, som er ein av dei største forbruksartikler i våre dager.
Det meste
av tømmeret til tremasse kjem frå barskogene. I treindustrien kalles dette
treverket mykved. Det er to veldige områder med barskog i verda. Det ene
strekker seg som eit belte tvers over Nord-Amerika, det andre over Europa og
Asia, omtrent på sama breddegrader. I den sørlige delen av barskogene finner
ein eik, osp og ask blant gran og furu.
Karakter:
Ng (¸).
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tobakkrapporten
Nynorsk stil, våren 1968, klasse 8a, Stinta Ungdomsskole, Arendal.
Noen medisinske ekspertar har skrive ein rapport om kreft. Den går ut på at lungekreft og sigarettrøyking har ein samanheng. Vist mann røykar nokså mykje, er fåren for kreft kanskje stort. Men selv om mann ikkje røykar kan mann få kreft, men sjansen er mykje mindre.
Guvernør Terry Sandford meina at denne rapporten vil ikkje hindre sigarettsalet over noko lengre periode.
Karakter: Ng.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det brenner!
Påsketentamen i norsk 17.03.1969, klasse 8a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Jeg husker
det så godt. Det hendte i 1962. Jeg var 18 år gammel då. Pappa hadde nettopp
kjøpt et ny hus i Pomona, New York. Vi fluttet inni den nye huset den 12.juli.
Det var en veldig gammelt hus, men det var en slik hus mamma og pappa hadde
ønsket seg.
Jeg beygnte
å gå på skole med en gang. Det var ikke lenge før jeg hadde mange nye venner.
Jeg tro ikke jeg kan se at de var min type, men de var gutter og veldig greie.
2 av mine beste venner, som hete Erik og John, skulle ha en slaks fest og jeg
var budden. De sa at festen skulle være den 23.juli, altså dagen før jeg skulle
være 19 år gammel.
Dagen kom
og vi skulle møtte hos Erik klokken 20.15. John skulle komme etterpå. Klokken
20 gikk jeg og Bente (jeg er hennes fetter) til Erik’s hus. Vi traff John på
veien ned til Erik. Han var sammen med en som vi kalte for «Dua». Alle 4 av oss
gikk rett opp til Erik. Erik kom til døra og vi gikk in. Festen var over
klokken 24.
På veien
heim hørte vi brannbiler. Jeg sa til Bente at det må være et veldig stort
brann. Vi sa god-natt til John og «Dua». Lenger nedover veien sa jeg god-natt
til Bente. Nå gikk jeg alene. Jeg hørte mange folk nedover veien. Nå jeg kom
lenger nedde beygnte jeg å se røyk. Jeg beygnte å løpe, fordi jeg trodde at
kanskje det var vårt nabors hus. Nå jeg kom lenger nedover veien så jeg at det
var vårt hus som brennte. Jeg visste ikke var jeg skulle gjøre, jeg kan huske
at jeg rropte; «Det brenner»! «Det brenner»! Det var fullt av brann biler foran
huset. Mamma og pappa sto vedsiden av en av brannbilene. Jeg løp hen til dem og
spurte var det var som hente. Pappa sa at gastanken ned i kelleren eksplodarte,
heldivis var jeg og mora de utenfor nå det skjede. De fikk stoppet brannet sonn
ved 3 tida. Heldivis hadde vi fisikring på huset. Nå måtte vi beygne på nytt.
Vi skulle ta vekk alt de som var igjen av huset og bygede et ny et.
Karakter:
Ng.
Kommentar:
Godt gjort dette, Kåre!
Portrett av en venn eller venninne.
Jul-tentamen i norsk 11.12.1969, klasse 9a, Stinta
Ungdomsskole, Arendal.
Personen
som jeg vil fortelle om er min beste-venn og fetter Rune Pettersen. Han er 15
år gamle og er en veldig god kristen. Han var født i Norge, og reiste til USA
når han var 5 år gamle. Da bodde de hos oss. Det var da han og jeg fikk
kjenskap til hverandre. Etter et års tid flyttet de til en blokkhus i «Spring
Valley», hvor han bode for mange år framover. Heldigvis bodde han ikke så langt
fra meg, så vi fikk besøke hverandre nokså ofte.
Han fikk
være med på em «baseball» lag i «Spring Valley». Men han var ikke så veldig
intressert i «baseball», fordi det gikk så sendt. Han liker fotball og
amerikansk rugby. Han er den typen som ikke kan sitte stille, han må stadig
være i bevegelse. Derfor er han ikke så veldig flink på skolen. Han kan hvist
han vil, men han vil ikke.
Når han var
12 år gamel flyttet han til «Warwick» Etter et halv år flyttet vi også til
«Warwick». Her gikk vi på skolen sammen, og hadde det veldig moro. Han og jeg
hadde pil og bue som vi skjøt med. Og jeg må si at vi ble nokså flinke til
slutt. Vi kunne treffe en stokk på ca. 10cm. i diameter fra et avstand av 20
meter.
Rune er
veldig glad i dyr. Han kjøpte en hest engang til $100. Han byggde bu og alt
mulig for den. Men morgen etter han fikk hesten løp den vekk. Hesten ble
påkjørt av en bil, og døde. Dette var en store skuffelse for Rune.
2 år etter
flyttet jeg til Norge, og samme år flyttet han også til Norge. Nå bor han i
Kristainsand S. Til sommeren er det mening at han skal flytte til Grimstad. Da
blir det bedre, for da kan vi sykle til hverandre.
Rune har
røt hår, brune øyer, gode tenner og er ca. 163 cm. høy.
Karakter:
Ng¸.
------------------------------------------------------------------------------------------------
No comments:
Post a Comment